Bokmålsordboka
prøvetaing, prøvetaking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prøvetaing | prøvetaingen | prøvetainger | prøvetaingene |
| en prøvetaking | prøvetakingen | prøvetakinger | prøvetakingene | |
| hunkjønn | ei/en prøvetaing | prøvetainga | prøvetainger | prøvetaingene |
| ei/en prøvetaking | prøvetakinga | prøvetakinger | prøvetakingene | |
Betydning og bruk
det å ta prøve (1, 3)